Husmannsplasser i Langangen
Til Langangen tas her med Marka opp til og med Kjendalen, det vil si dalføre nordover mot Oklungen. Videre hele østre side av Langangsfjorden til grensen mot Vestfold sørover til og med Auen. På vestre side av Langangsfjorden til og med Rødsetre i sør og Lanner og Stulen mot vest.
De første husmannsplassene ble etablert på 1500 tallet, og særlig mange ble det fra midten av 1700 tallet og fram til omkring 1850. De fleste steder opphørte husmannsvesenet i løpet av perioden 1900 og fram til 1930.
Det var to typer husmenn. Den ene kalles «husmann med jord», den andre «husmann uten jord.
En «husmann med jord» kunne ha en større eller mindre plass. En stor husmannsplass kunne være som en liten gård. Det var åkerjord og engmark på innmarka, beiterett i gårdens utmark og seter på fjellet eller i skogen. Men husmannen eide ikke plassen. Det var ingen sikkerhet for at neste generasjon kunne overta en veldrevet husmannsplass. Ofte lå husmannsplassene på mark som lett kunne legges til gården i neste omgang. Neste generasjon i husmannsfamilien kunne kanskje bli henvist til et nytt sted som måtte ryddes i utmarka – eller husmannsplassen ble nedlagt.
En «husmann uten jord» bygslet i realiteten en ikke matrikulert hustomt. Den årlige avgiften var ofte svært beskjeden. Mange små tettsteder har blitt etablert som strandsteder av strandsitter eller husmenn uten jord. Disse husmennene var helt avhengige av annen inntekt, enten av fiske, handel, håndverk eller jordbruksarbeid. Mest typisk var kanskje en kombinasjon av flere av disse mulighetene, som husmannen, husmannskona og barna utnyttet til felles beste. En husmann uten jord ville likevel som regel klare å fø noen husdyr, men en måtte da utnytte marginale beite- og forressurser som bøndene selv ikke brydde seg med.
Et strandsitter kunne være alt fra en fattig fisker til en velstående kjøpmann. Det avgjørende var at de bygslet sin tomtegrunn, og at det ikke hørte dyrkbar jord til eiendommen. I mange byer var det vanlig med bygseltomter av denne type.
Ofte eide husmennene husene sine selv, og dersom en husmann flyttet fordi han fikk en bedre plass, kunne han ta husene sine med seg. (Laftede tømmerhus uten kledning var enkle å flytte).
Kjendalen Gnr. 16
Under folketellingen i 1801 var det 2 husmannsplasser under Kjendalen.
1. Den ene var Nordre Kjendalen, omtalt som «Plassen» under Nedre Kjendalen. Den ble solgt til selveie i 1848 og fikk bnr. 2. «Plassen» ligger ved Hornevannet.
2. Den andre var Neperønningen under Øvre Kjendalen. Den ble solgt til selveie i 1824 og fikk bnr. 5. Neperønningen ligger ved tjernet nord for Øvre Kjendalen.
3. Rønningen var en av de første husmannsplassene under Nedre Kjendalen. Den ble solgt til selveie i 1795 og fikk bnr. 6. Plassen lå sør for gården ved Rønningtjernet.
4. Dalen var først på 1800 tallet en husmannsplass under Øvre Kjendalen. Den ble solgt til selveie i 1810 og fikk bnr. 10. Dalen ligger klemt mellom Storåsen, Røysåsen, og Solliåsen.
5. Ommen var først på 1800 tallet husmannsplass under Øvre Kjendalen. Den ble solgt til selveie i 1811 og fikk bnr. 11. Ovnen lå nordenfor Neperønningen.
6. Kjendalsplassen, bedre kjent som «Svenskeplassen» var på 1800 tallet en husmannsplass under Nedre Kjendalen. Den ble nedlagt omkring 1870. Den lå lengst mot nord i Kjendalskogen i grensen mot Enigheten.
7. Attnalingsbonn var midt på 1800 tallet en husmannsplass under Nedre Kjendalen. Den lå syd for Kjendalsplassen. Huset ble revet ca. 1890 og satt opp som stall på Nedre Kjendalen.
8. Småmyrene var på 1800 tallet en husmannsplass under Øvre Kjendalen. Den ble nedlagt omkring 1870. Husene lå på et fint fjellplatå over et myrområde (Småmyrene) i den nordøstre delen av Kjendalskogen. Beboelseshuset lå 5 meter fra fylkesgrensen mot Vestfold.
9. Øster var på 1800 tallet en husmannsplass under Øvre Kjendalen. Den ble nedlagt omkring 1870. Den lå øst for Kjendalen og har sannsynligvis fått navnet sitt av den grunn.
10. Ballestad (Ballestahugstet) var på begynnelsen av 1800 tallet husmannsplass under Øvre Kjendalen. Den ble solgt til selveie i 1851 og fikk bnr. 7. Ballestad ligger nær fylkesgrensen til Vestfold. I senere tid kjøpte Porsgrunn Jeger og fiskeforening område og brukte det til skytterfelt.
11. Kjenlien og Rønningen var på 1800 tallet to husmannsplasser under Kjendalen. De ble solgt til selveie i 1792 og 1795 og fikk bnr. 13. Disse husmannsplassene ligger ved Setretjenna.
12. Plassen var på 1800 tallet en husmannsplass under Øvre Kjendalen. Plassen lå like ved bygdeveien, der veien opp til Ballestad går. Den lå i skille mellom Solli og Kjendalen.
13. Åsen (Åsland) var på 1800 tallet en husmannsplass under Neperønningen. I 1903 ble plassen skilt ut fra Neperønningen. Den lå ved Småmyrene, 40-50 meter fra fylkesgrensen.
Solli Gnr. 17
14. Solli (Hegna) var på 1800 tallet en husmannsplass under Øvre Solli. Den ble solgt til selveie i 1847 og fikk bnr. 5. Gården ligger på jordet mellom Nedre Solli og Rødningen, Wiersdalen.
15. Solliløkka var på 1800 tallet en husmannsplass under Nedre Solli. Plassen lå oppe i Sollibakkene. Midt på 1880 tallet ble husene revet og flyttet til Langangen.
Wiersdalen Gnr. 18
16. Rønningen var på 1800 tallet en husmannsplass under Wiersdalen.
(ukjent sted)
17. Flata var på 1800 tallet en husmannsplass under Wiersdalen bnr. 2 «Månen». Plassen ligger syd for Salbotvannet.
Sundsåsen Gnr. 19
18. Sundsåseidet, ble trolig lagt ned i slutten av 1700 tallet. (ukjent sted).
I 1762 er det registret to husmenn under Sundsåsen, Grinna og Dalen.
Grinna, en gammel husmannsplass som tilhørte Sundsåsen fram til 1808. Da ble den overført til Halvarp. I 1809 kjøpe husmannen på Grinna denne plassen av Halvarp og fikk bnr. 5 under Halvarp. Se nr. 40.
19. Dalen en gammel husmannsplass under Sundsåsen, lagt ned i slutten av 1700 tallet.
20. Øya (Sauøya) var en husmannsplass under Sundsåsen. Den ble trolig ryddet ca. 1780. Huset ble flyttet ca. 1860 til Kokkersvoldstranda.
21. Plassen var en husmannsplass under Sundsåsen fra ca. 1780. Den ble revet i 1884 for å gjøre plass til Sundsåsen Ishus.
22. Sundsåsplassen var en husmannsplass under Sundsåsen. Den lå ved Grindebrua og var bebodd fra ca. 1820 og fram til slutten av 1800 tallet.
(ukjent sted).
Langangen Gnr. 20
23. Langangsetre var på 1700 tallet en husmannsplass under Langangen. Plassen ble solgt til selveie i 1801 og fikk bnr. 6
24. Sjørønningen, senere Vestgård, var en husmannplass under bnr. 6. I 1842 ble gården solgt til Langangen bnr. 1 «Nedistua». Senere Vestgård bnr. 13
25. Bjørnarrud var på 1700 – 1800 tallet en husmannsplass under bnr. 6. Den ligger nordøst for Bjørndalstjenna.
26. Arvesplass var en husmannsplass som lå inne på gårdsområde som tilhørte «Nedistua».
27. Smedstua var en husmannsplass som lå ved Smedfossen og hørte til «Oppistua». I 1875 ble huset revet og flyttet til Hjertevika.
28. Nyhavn var en husmannsplass på 1800 tallet og som lå lenger ut i fjorden i nærheten av Trullen (Markav. 69).
29. Lønnebakke var på 1700 tallet en husmannsplass under Langangen.
Plassen ligger på et høydeparti nordøst for bunden av Langangsfjorden. Skilt ut fra Langangen gård i 1923 og fikk bnr. 11
30. I Rønningen lå på 1700 og 1800 tallet flere husmannsplasser. I 1880 årene ble det holdt 3 skylddelinger som senere ble bnr. 3, Rødningen (Markavegen 35), bnr. 4 Granly (Smedhuset), og bnr. 5 Langangsrønningen (Markavegen 34).
31. Tallaksrud var en husmannsplass under bnr. 1 lagt øde under Svartedauen. Tallaksrud lå ved Tallaksrudtjenna.
32. Kjennåsen var en husmannsplass under Lønnebakke. Huset ble flyttet og satt opp som bryggerhus på Lønnebakke i 1933. Kjennåsen ligger øst for Lønnebakke.
33. Ulsbru var en husmannsplass under bnr. 1. Den siste husmann på Ulsbru flyttet på slutten av 1880 tallet. Det gamle Ulsbruhuset ble flyttet til Grinna rett over for Rudolf Johansens hus ca. 1870. Et annet hus ble flyttet til Lysnes og er en del av bryggerhuset. Plassen ligger nordøst for Lønnebakke.
Nøklegård Gnr. 21
34. Skjeggerønningen var en husmannsplass under bnr. 2. Den er nevnt i slutten av 1700 tallet og ble lagt ned på slutten av 1890 tallet. Plassen lå ved den gamle veien fra Nøklegård mot Skjegge.
35. Briskehaugen var en husmannsplass under bnr. 2 og ble lagt ned på slutten av 1890 tallet. Bnr. 2 bygget nye hus på Briskehaugen først på 1900 tallet.
36. Langmyr var en husmannsplass under bnr. 1. Den ble lagt ned på 1880 tallet og lå ved det gamle krysset Langangsvegen, Mørjevegen.
37. Leirhølen var en husmannsplass under bnr. 1. Den ble nedlagt på 1870 tallet. Plassen lå ved Nøklegårdsbekken ved Kreken.
Skjegge Gnr. 77
38. Skjegge var en seter og en husmannsplass under Tanum prestegård. I 1853 ble den fraskilt prestegården og ble lagt under Eidanger herred og fikk gnr. 77 bnr. 1.
39. Stubbekåsa var på 1800 tallet en husmannsplass. Den ble skilt ut fra bnr. 1 og fikk bnr. 2. Plassen ligger litt vest for Skjegge.
Halvarp Gnr. 22
40. Grinna var på 1700 tallet og først på 1800 tallet en husmannsplass, først under Sundsåsen og senere under Halvarp. Den ble solgt til selveie i 1809 og fikk bnr. 5. Plassen lå ca. 1 kilometer øst for bunnen av Langangsfjorden.
41. Bråten var fra slutten av 1700 en husmannsplass. Den ble i 1878 skilt ut fra Grinna og fikk bnr. 7.
42. Myrgård var fra slutten av 1700 tallet en husmannsplass. Den ble skilt ut fra Halvarp i 1844 og fikk bnr. 1.
43. Langemyr var på 1800 tallet en husmannsplass under Halvarp.
(ukjent sted)
44. Myra (senere Myrheim) var en husmannsplass under Halvarp fra slutten av 1700 tallet. Den ligger i nærheten av Myrgård.
45. Bukkøya var på 1650-1700 tallet en husmannsplass. Den ble i 1807 skilt ut fra Halvarp og fikk bnr. 8.
46. Rødskjær var først på 1800 tallet en husmannsplass. Den ble solgt til selveie i 1844 og fikk bnr. 2. Plassen ligger lengst sør på Halvarps grunn.
47. Sjørønningen var fra midten av 1800 tallet en husmannsplass under Halvarp. Den ble skilt ut i 1883 og fikk senere bnr. 4. Plassen ligger rett sør for gården.
48. Øya var en husmannsplass under Halvarp på 1800 tallet. Plassen lå i Hjertevika.
49. Hjertevik var antagelig en husmannsplass på 1800 tallet. Den lå under Halvarp.
Bassebo Gnr. 23
50. Rognlien var en husmannsplass på 1700 tallet under Bassebo, senere under Auen. Plassen ligger ved Langangsfjorden.
51. Tomtene var trolig en gård som ble lagt øde under svartedauen.
Sagen (Saga) Gnr. 24
52. Stranden (Mørjestranden) var på 1800 tallet en husmannsplass under Saga. Den lå innerst i Mørjefjorden.
53. Sandbakken fungerte delvis som en husmannsplass på 1800 tallet.
Plassen ligger på motsatt side av Basseboelva enn gården Sagen.
Auen Gnr. 25
54. Løviken var på 1700 tallet en husmannsplass under Auen. Den ble skilt ut fra bnr. 1 i 1847 og fikk bnr. 3. Plassen ligger på vestsiden av Langevann.
55. I 1811 ble Åsetre bnr. 5 skilt ut. Åsetre var sannsynlig tidligere en seter og det lå en husmannsplass der, Halvorsrønningen
56. Auenplassen (Skredderjordet) var 1700 tallet en husmannsplass ved Auen, senere bnr. 6. Den ble solgt til selveie i 1801. I 1879 ble Plassen solgt til Auen bnr. 1. Plassen ligger litt nord for gården.
57. Arvesplass var en husmannsplass under Auen på 1800 tallet. Den lå mot Langangsfjorden, rett overfor Bukkøya. Husene på plassen ble i 1880 årene flyttet til Bjønnes.
58. Pålseplassen var en husmannsplass under Auen på 1800 tallet. Plassen lå innenfor nåværende hyttebebyggelse ytterst i Langangsfjorden.
59. Auenseidet var en husmannsplass midt på 1700 tallet. (ukjent sted)
60. Ødegården (Øgården), var på 1800 tallet en husmannsplass under Auen.
Plassen lå nord for gården og Auensplassen.
61. Hallingsås var muligens en husmannsplass under Auen på 1800 tallet. Plassen lå ved sydenden av Langevann.
Birkevold Gnr. 1
Kokkersvold
62. Øvre Kokkersvold var på 1700 tallet en husmannsplass. I 1789 fikk brukeren skjøte på plassen og fikk senere bnr. 13. Plassen ligger vel 1 kilometer nordvest for bunnen av Langangsfjorden, ca. 110 meter over havet.
63. Ramsdokka var på 1800 tallet en husmannplass under Øvre Kokkersvold bnr. 13. Plassen ligger litt nord for Øvre Kokkersvold.
64. Kjøya var på første halvdel av 1800 tallet en husmannsplass under Nedre Kokkersvold. Den ble i 1844 skilt ut fra bnr. 19 og fikk bnr. 20. Plassen ligger nede ved vannet ved Dalsbukta.
65. Haken var på 1800 tallet en husmannplass under Nedre Kokkersvold bnr. 19. Nedlagt ca. 1870. Fra 1850 årene bodde det flere husmenn i område Haken, ved Kokkersvoldstranda. De var husmenn uten jord.
66. Nautser var på 1800 tallet en husmannsplass under Nedre Kokkersvold bnr. 19. I 1869 ble den solgt til selveie og fikk bnr. 23. Plassen ligge ved Langangsfjorden, syd for utløpet av Kokkersvoldbekken.
67. Nautser var fra slutten av 1700 tallet en husmannsplass under Lerstang. Plassen ble solgt til selveie i 1849 og fikk bnr. 29 under Birkevold gnr. 1. Plassen er naboeiendommen til Nautser (bnr. 23) mot syd.
Lerstang Gnr.35
68. Nautser var på 1700 tallet en husmannsplass under Lerstang. Senere var plassen en seter. I 1845 ble plassen skilt ut fra gården Lestang og fikk senere bnr. 2. I 1853 ble Nautserslåtta bnr. 3 fraskilt bnr. 2. I 1932 ble Bukten bnr. 52 fraskilt bnr. 3. Først på 1860 tallet ble det bygger flere ishus på plassen.
69. Myra var på 1800 tallet en husmannsplass eller en festetomt under Lerstang. Plassen lå litt nordvest for Slåtta.
70. Dypvig var på 1800 tallet to husmannsplasser eller festetomter under Lerstang. De lå i Dypvika ved Langangsfjorden.
Rørarød Gnr. 38
71. Rødseter var på 1700 tallet en husmannsplass under Rørarød. Plassen var senere en seter og ble i 1814 skilt ut og fikk bnr. 9.
Lanner Bnr. 10
72. Lillegårdseter var fra midten av 1800 tallet en husmannsplass. Plassen lå i den østre delen av skogen ved Lannerheia. (I dag ved skytterbanen). Plassen ble solgt til selveie i 1912.
73. Lille Lanner var på slutten av 1700 tallet og frem til 1880 årene en husmannsplass under Lanner. Den lå i vestre del av Lannerheia, på toppen av Lillegårdskleivene.
Stulen Gnr. 41
Det er ikke registrert noen husmannsplasser under Stulen.
Kilder: Eidanger Bygdehistorie, Folketellinger, Bosetting i Langangen av Torbjørn Aasetre, Eidangerslekt.org
